Musikk og aktiv omsorg

Sentrale begreper i miljøbehandlingen er individuell tilnærming og personsentrert omsorg.  

Sang og dans på sykehjemsavdeling

Innholdet på møtene i fagnettverket vil være 

Erfaringsutveksling -

Undervisning ( i bl.a. omsorgsang, individualisert musikk, implementering.) -

Metodikk - Innspill på tema som er ønskelig å jobbe med. 

Målsetting med fagnettverket : Gi økt kompetanse på bruk av sang og musikk som tiltak i miljøbehandlingen. Fagnettverket kan bestå av to musikkontakter fra sykehjemsavdelingenr. Nettverket blir koordinert av musikkterapeuten. Vi møtes to ganger i semesteret. Det vil i nettverket også bli anledning til å gå inn på andre tema under aktiv omsorg som for eksempel samarbeid med frivillige, bruk av sansehage, berøring, erindring og andre aktiviteter som deltakerne ønsker å utvikle i sitt arbeid.

Nasjonale føringer, fagutvikling og endring av praksis. 

Forskning viser at bruk av sang og musikk kan gi gode helsegevinster på mange plan, både for pasientene og personalet. Et studiet som musikkterapeuten på Bjørgene deltok i viste at musikkterapitilbud to ganger i uka minsket agitert adferd. (Ridder, Hanne Mette; Aging and mental health 2013,vol. 17 no 6 s. 667-678) 

Bildet er fra Olavviken alderspsykiatriske sykehus

I stortingsmelding 29 blir det uttrykt et ønske om mer aktivitet på avdelingene, en tilnærming der pasientens ressurser og livshistorie er sentral og at miljøbehandling blir valgt som første behandling framfor medisinering. Musikk-kontaktene får tilbud om å delta i et fagnettverk som møtes to ganger i semesteret. I tillegg prøver vi å få til en fagdag med ekstern foredragsholder. Vi ønsker å fokusere på metodene omsorgsang og individualisert musikk. Stemmen og kjente sanger er et verktøy personalet kan bruke i møte med pasienten for å skape en trygg og nær atmosfære som legger til rette for en kommunikasjon som oppleves meningsfull. Både i omsorgsang og individualisert musikk ligger en kartlegging av musikkpreferanser til pasienten til grunn. I individualisert musikk legger vi til rette for at pasienten får lytte på musikk hun har gode minner knyttet til. Linda Gardner som utviklet metoden ville se på om det var sammenheng mellom lytting til musikk og følelsen av velvære. Hun fant at lytting til musikk en halv time to ganger i uka, økte velværet. (Det følger velværeskjema med denne metoden som personalet kan fylle ut, men det er ikke nødvendig for å ta i bruk metoden.) Videre ønsker vi at fagnettverket kan være et sted musikkontaktene kan dele erfaringene med hverandre og komme med forslag til tema. Vi ønsker at fagnettverket kan bidra til å øke kompetansen og forståelsen for muligheten denne tilnærmingen gir både for den enkelte pasient og pleier og for miljøet på avdelingen. Disse metodene vil sees i forhold til personsentrert omsorg og praksis utvikling. 

Her er aktuelle artikler om temaet:

Artikkel-om-demens-og-agitert-atferd,-Cooke-musikk(6).pdf

Brynjulf-Stige-Utposten-nr.-5-2010.pdf

Tone-S.-Kvamme-2008.pdf

Artikkel-av-Hanne-M.O.Ridder,-sang-i-demenspleien.pdf

Her er rapport om prosjektet som ble gjennomført i 2014:

Rapport 2014 musikkterapi av Olaug Sandve.pdf